Teknologisk utvikling krever og muliggjør innovasjon på alle samfunnsområder. Dette skaper et nytt fundament for oppgaveløsning og verdiskaping. Utviklingen har foregått over flere tiår, men det var først i 2016 at digitaliseringen tok skrittet lengst frem på scenekanten i den norske debatten. 

I media ble antall artikler om 'digitalisering' doblet fra året før, mens regjeringen endelig kom med Digital Agenda og flere nasjonale teknologiske strategier. Fallende oljepriser og økende arbeidsledighet skapte dessuten et behov for å spørre etter nye vekstnæringer. Kunnskap og teknologi har vært et refreng i de fleste svarene. 

Det har blitt pratet og diskutert mye, men neste år må det skje mer. Internasjonale teknologiske rangeringer plasserer Norge som en potensiell ledestjerne, men det er ingen automatikk i at tilgang på ny teknologi gir innovasjon, økt produktivitet eller bedre tjenester. Det kreves mer av både virksomheter og politiske beslutningstakere: Modige beslutninger. 

Abelia lanserte i høst et omstillingsbarometer som viser at nordmenn ligger i verdenstoppen på grunnkompetanse og bruk av teknologi. Vår kyndighet som privatpersoner står imidlertid i kontrast til teknologibruk i næringslivet og særlig i offentlig sektor, der Norge faller på internasjonale målinger. 

For både nybegynner og erfarne spillere tilbyr gratisspill på spilleautomater en arena for prøving og feiling, hvor du kan prøve de ulike spilleautomatene uten risiko. Du kan oppleve spenningen uten å satse penger for å skape et erfaringsgrunnlag for hvordan de ulike funksjonene fungerer og hvordan store gevinster skapes. 

Det er mange fordeler med å starte spillingen som dette og vi har hentet inn tips, triks samt hva du skal ha øynene åpne for, fra erfarne spillere:Produktivitetskommisjonen ga tidligere i år «marsjordre» om digitalisering i offentlig sektor, men det går langsomt. I tillegg evner vi i for liten grad å utvikle nye norske vekstbedrifter, og sliter med å komme over middelmådighetskanten innen forskning og innovasjon. 

En undersøkelse fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) viser at datadrevne selskaper er fem prosent mer produktive og seks prosent mer lønnsomme enn konvensjonelt drevne selskaper. 

Sensorer og kabler gir muligheter, men det er digitaliseringens endring av selve forretningsmodellen som er det viktigste. I dag kan bedrifter skaffe seg informasjon om hver enkelt kunde i sanntid. Kombinasjonen av kunstig intelligens og stordata gir fremtidige muligheter for produksjon, kundenærhet og skreddersøm som vi bare ser konturene av i dag. 

Det norske næringslivet griper etter disse digitale mulighetene, og i 2016 har vi sett flere initiativer som kan få store positive ringvirkninger. Telenor har satset på kunstig intelligens i samarbeid med NTNU, SINTEF og StartUpLab, og har også lansert initiativ på 'Internet of Things'. Vi har også sett gründeroppropet og etableringen av Digital Norway - Toppindustrisenteret. Viljen til satsing og endring er stor, men næringslivet kan ikke klare dette alene. 

Den nasjonale agendaen for digitalt entreprenørskap må bygges rundt tre K'er: Kompetanse, kapital og kunder. I undersøkelsen 'Cracking The Code' påpeker McKinsey at mangel på IKT-kompetanse er det største hinderet for digitalisering. Det er dårlig nytt for Norge. Allerede i 2014 viste Damvad og Samfunnsøkonomisk Analyse at Norge styrer mot en kritisk kompetansemangel hvor – i 'beste' fall – hver fjerde IKT-stilling vil stå ubesatt i 2030. 

Regjeringen har levert noen flere studieplasser, men vi er ikke i nærheten av å utdanne de IKT-spesialistene vi har behov for. Samtidig må vi styrke breddekompetansen: Lærere og sykepleiere må også kunne sin teknologi, vi trenger etter- og videreutdanne, og vi trenger en tidlig start der 'kidsa lærer å kode'. ICILS-undersøkelsen viser at 25 prosent av norske 15- åringer mangler grunnleggende digitale ferdigheter. 

I Norge har vi et skattesystem som gjør det langt mer attraktivt å investere i eiendom enn i næringslivet. Det harmonerer dårlig med Norges behov for nye næringer, eksportinntekter og arbeidsplasser. Abelia og Norsk Venturekapitalforening (NVCA) har derfor lansert et forslag til skatteincentiver for investeringer i unge vekstselskaper. 

Det kan sikre verdifull egenkapital. I tillegg til å bygge opp under næringslivets digitale entreprenørskap med virkemidler som adresserer de reelle utfordringene, kan det offentlige være de nye selskapenes første – og avgjørende – kunde. Ved å legge vekt på innovasjon og næringsutvikling i offentlige anskaffelser kan myndighetene bidra til å løfte gode ideer til bærekraftige vekstnæringer. 

I den digitale evolusjonen er det ikke lenger den største og sterkeste som vil seire. I vår tid er endringsvillighet og teknologisk tilpasningsdyktighet enda viktigere. 50 års oljehistorie har vist at vi har endringsevne og gode forutsetninger for å lykkes. 2016 har gitt grunnlag for digital optimisme. 2017 må bli året vi kobler delene sammen og transformerer gode intensjoner til et velfungerende økosystem for innovasjon.

Norge er verdens mest digitale land 

Både næringslivet og offentlig sektor ligger langt fremme, viser fersk undersøkelse.  Norge har dermed vippet Finland av tronen som det mest digitale landet i verden, i følge den årlige Digibarometer-undersøkelsen.

Danmark og Sverige kommer like etter Norge og Finland, melder danske Børsen, og viser til det finske nyhetsbyrået FNB.

Les også: 

Dataprogrammer kan erstatte arbeidet til finansfolk med millionlønninger
Sjekker både næringslivet og offentlig sektor
Det er finske Etlatieto, en gren av forskningsinstitusjonen Etla, som har undersøkt og sammenliget hvordan et 20-talls land utnytter digitalisering.

Artikkelen fortsetter under annonsen 

Etlatieto har sett på forutsetninger for digitalisering i landene, hvordan hvordan digitalisering utnyttes i dag, og hvilke effekter det har.

Det er undersøkt hvordan digitaliseringen tar form i virksomheter, for privatpersoner og i offentlig sektor.

Europakommisjonen undersøker også jevnlig hvordan europeiske land har digitalisert offentlige tjenester, i sin eGoverment Benchmark Report. Norge ligger også der i front.

Digital utvikling i bokbransjen 

Neha Naveen Neha Naveen 

Tidligere administrasjons- og formidlingskonsulent, Norsk barnebokinstitutt
– hva sier forleggere og kunstnere om de nye mulighetene?

Seminaret «Digitale medier og nye muligheter» ble arrangert av VisLitt i Nasjonalbiblioteket 29. april 2011. Tema for dagen var mulighetene og utfordringene kunstnere og bokbransje står overfor med den raske utviklinga av digitale medier.

Dette ble belyst på ulike måter av de tre foredragsholderne; forfatter og dramatiker Tale Næss, tegneserieskaper og illustratør Flu Hartberg og digital forlagsredaktør fra svenske Nordstedts, Klas Fjärstedt. 90 personer møtte opp i den overraskende tidlige sommervarmen for å lytte til digitale erfaringer og ta del i diskusjonen.

VisLitt er et samarbeid mellom Norsk barnebokinstitutt, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Grafill.

KORT OPPSUMMERT: 

Tale Næss hevder at digital kunst er avhengig av offentlige støttemidler.

Flu Hartberg mener at den digitale teknologien kan frigjøre tegneseriekunstnerne fra forlagene slik at de kan lage sprekere tegneserier enn det forlagene legger opp til.

Forlagsrepresentanten Klas Fjärstedt legger vekt på at utviklinga ikke er spesielt dramatisk for verken forfattere, illustratører eller forlag. 

DIGITAL EVOLUSJON 

«Jeg velger å se på den digitale utviklinga i bokbransjen som en evolusjon, heller enn en revolusjon,» sa Klas Fjärstedt, ansvarlig for digitale medier i svenske Norstedts förlagsgrupp.

«Mange oppfatter endringene rundt den teknologiske utviklinga som noe veldig dramatisk som man ikke rekker å følge med på eller forstår rekkevidden av. Jeg ønsker snarere å avdramatisere. Vi som jobber med å skape ny barne- og ungdomslitteratur må lære oss å se virkeligheten fra brukernes perspektiv: Dagens 14-åringer har aldri levd en dag uten internett, mobil eller mp3-spillere. For dem er denne utviklinga av nye medier helt naturlig, og en del av hverdagen.»

«Mye av det som nå gjøres i barnebokredaksjonene, er i og for seg ikke nytt: man lager tilleggsprodukter til bøker, med utgangspunkt i figurer og universer fra kjente barnebøker.  En figur som Mamma Mø brukes for eksempel i puslespill, fargeleggingsbøker og lignende. Det nye nå består i at man lager slike tilleggsprodukter på nye, digitale plattformer. Det utvikles for eksempel app’er man kan laste ned på iPhone, som memoryspill, små filmer eller digitale bøker med lydspor og levende bilder.»

Klas Fjärstedt spår at alt som kan gjøres digitalt, også kommer til å bli utprøvd digitalt i tida framover.

«Men vi ser at det enkle ofte er det beste. Grunnprinsippene for bøker ligger i bunn og styrer barns forventninger. Hva er det barn vil, uavhengig om de møter ei papirbok eller ei digital bok? De ønsker å se på bildene, lese eller høre teksten, og bla videre. Denne grunnleggende strukturen kommer ikke til å forsvinne.»

Fjärstedt understreket at man i oppstartsfaser med utprøving av fersk teknologi alltid gjennomgår noen raptuser hvor bransjen prøver ut mange muligheter – uten at det nødvendigvis fyller et behov hos mottakeren. Det er ikke nødvendig at alle elementer i ei digital bok kan trykkes på, lage lyd, eller bevege seg over skjermen– bare for at man i prinsippet kan programmere inn slike fancy funksjoner, mener han. Dette kan snarere virke forstyrrende og stå i veien for hovedbudskapet til historien man ønsker å fortelle.

Dette er viktig å merke seg for ivrige forleggere og produktutviklere: «Vi skal ikke gjøre ALT – bare fordi vi kan. Vi skal velge blant alle de teknologiske mulighetene, med det mål å kommunisere kun det vi ønsker å kommunisere.»

INTERAKTIV SKJERMKUNST 

Forfatter og dramatiker Tale Næss fortalte om hvordan produksjonen Lys – Mørke ble til. Hun skulle egentlig skrive manus til en teaterforestilling. Brokker av ulike fortellinger, alle med en dramatisk ulykke som fellesnevner, dukket opp. Men de ble ikke brukt i forestillingen. I stedet havnet de i skuffen. I blant tok hun dem opp og jobbet videre. Til slutt hadde hun skrevet fram tre fortellinger som hun føyde sammen til en multimodal fortelling bestående av lyd, videoklipp, animasjon og skrift.

«Mange skrivende opplever teknologien som kald og utilregnelig. For meg har den blitt et verktøy som inngår som en del av skapelsesprosessen. Den bringer meg også i dialog med andre fagmiljøer og vi forfattere må ikke være redde for å snakke med de som er mer tekniske enn oss,» sa Næss.

«De er hyggelige folk som vil vårt beste. Det å sette seg inn i et lydredigeringsprogram under produksjonen, det var ikke veldig vanskelig og ga meg straks nye verktøy og nye kunstneriske muligheter.»

Næss mener at forfattere og andre som primært jobber med tekst kan ha stort utbytte av å gå opp nye spor og utfordre seg selv gjennom å ta i bruk teknikker de i utgangspunktet ikke «kan». I møtet mellom digitale teknikker ligger det store muligheter for å fortelle historier på ulike måter og særlig for mangestemmige utrykk.

Produksjonen Lys –